Publisert: 2010

Hvordan kan vi forberede oss best mulig på klimaendringene?

Norge har 430 kommuner. Kommuner som er like varierte som menneskene som bor der og naturen som omgir dem. En kystkommune har kanskje et annet næringsgrunnlag enn en innlandskommune og påvirkes følgelig annerledes av klimaendringene.

klimatilpasning.jpg

Samtidig er det mange utfordringer norske kommuner vil ha felles. Blant annet hvordan sikre rent drikkevann og hvordan ta vare på kulturarven. Men selv felles utfordringer må møtes med spesialtilpassede løsninger. Det finnes ingen enkle svar som har like stor gyldighet over hele landet. 

Tilpasningsstrategier

Dette innebærer at strategiene som velges må ta utgangspunkt i de endringene som forventes lokalt. Kommunene har derfor et viktig ansvar for dette arbeidet, og de besitter gode virkemidler for å gjennomføre relevante tilpasningstiltak. Eksempler på dette er kommunenes transport- og arealplanlegging, byggesaksbehandling og vannforsynings- og avløpshåndtering.

En undersøkelse gjennomført av CICERO og Norsk Institutt for by- og regionsforskning avdekker at mange, men langt fra alle norske kommuner har gjennomført tiltak for å tilpasse seg kommende klimaendringer. Vanligst blant norske kommuner er tiltak i forhold til store nedbørsmengder, som å gjøre noe med dimensjonering av vann- og avløpsnettet. Økt nedbørsmengde gir også økt fare for forurensning av drikkevann, noe halvparten av de spurte kommunene hadde gjennomført tiltak mot. 

Om prosjektet tilpasning til ekstremvær i norske kommuner

Dette prosjektet har fokus på tilpasninger til klimaendringer i kommunene. Prosjektet er et samarbeid mellom syv institusjoner - NIVA, NILU, NIKU, Bioforsk, NINA, NIBR og CICERO. CICERO har prosjektlederansvaret.

Hovedmålsettingen ved prosjektet er å lage et informasjonsgrunnlag for kommunene i deres arbeid med tilpasninger til klimaendringer.

Les mer om prosjektet på www.klimakommune.no

 

Drikkevann

Med klimaendringene kan det bli mer nedbør, mer vind og hyppigere episoder med frysing og tining. Dette kan gi betydelige utfordringer for drikkevannsforsyningen i norske kommuner, i form av problematiske mikroorganismer, overløp i kloakksystemer og erosjon og avrenning fra jordbruksjord. Hva kan man gjøre? I Norge er mange drikkevannskilder utsatt for fekal forurensning, derfor er det viktig med gode renseløsninger både i nedbørfeltet og gjennom vannbehandlingsanlegg før anlegget når forbruker. Relativt enkle tiltak som fangdammer rundt overflatekummer på jordbruksmark, kan redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer. En annen løsning er å etablere vegetasjonssoner mellom dyrket mark og vassdrag. Dette reduserer hastigheten på overflateavrenningen og fungerer som et filter for partikler, næringsstoffer og plantevernmidler som benyttes i jordbruket. 

Kulturarv og klimaendringer

Alle kommuner har kulturminner og kulturmiljøer som de ønsker, eller er pålagt å ta vare på. Kulturminner er forgjengelige, og som med våre egne minner viskes de ut om vi ikke tar vare på dem. Økt nedbrytning av kulturarv grunnet klimaendringer vil hovedsakelig skyldes økt temperatur, vind og nedbørsmengde. Spesielt vil antall og lengde for sammenhengende nedbørsperioder på kysten og i dalstrøkene i Sør-Norge øke. I et varmere, våtere og mer skiftende klima vil nedbrytningen av infrastruktur, bygninger og også kulturarv og kulturminner gå raskere, med alle de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene som følger med.

Vind og slitasje er ikke de eneste konsekvensene av et mildere klima, med de økte temperaturene kommer også nye planter og skadeinsekter. Det er foreløpig gjort få studier på insekters respons på klimaendringer og deres skadeomfang i museer og samlinger. Det er imidlertid gjennomført et ettårig prosjekt for å studere betydningen av klimaendringer for sannsynlig endring i skade forårsaket av den såkalte brune pelsbillen. Dette er en bille som er opprinnelig hjemmehørende i Afrika, og ble først observert i Norge i 1983. Brun pelsbille kan skade gjenstander alvorlig når den i larvestadiet konsumerer organisk dødt materiale som ull, fjær og skinn som finnes i blant annet mange verdifulle objekter i naturhistoriske og etnografisk samlinger.

Også havnivåøkning på grunn av et varmere klima kan påvirke kulturminner som ligger nær kysten.  I slike områder vil havnivåøkningen kunne føre til at kulturminnene blir lagt under vann. Kystområder med løsmasser i strandsonen vil i tillegg være utsatt for erosjon.

Naturmiljø

Tiltak som settes i verk for å redusere hyppigheten og omfanget av flommer, slik som forbygninger, kanaliseringer og drenering, vil ha effekter på berørte økosystemer. Flommer forekommer naturlig i alle vassdrag og er viktige for å opprettholde naturlig fungerende økosystemer. Det er i første rekke tiltak mot flom – ikke flommene - som er skadelig for økosystemene langs vassdragene.

Les mer på www.klimakommune.no