Arrangementer 2017

Oslo vokser. For å sikre en bærekraftig byutvikling har politikerne vedtatt å fortette bebyggelse og infrastruktur innenfor dagens byggesone. Gjenværende utendørsområder og eldre bebyggelse kan da komme under press. Natur- og kulturmiljøer utgjør imidlertid en viktig ressurs for befolkningen og gir karakter til lokale byområder. Hvordan kan slike områder ivaretas i byen og tilrettelegges for en variert befolkning med ulike behov?

I CIENS’ rekke av frokostseminarer, setter Meteorologisk institutt fokus på nedbør i Oslo.

I norske byer står det et femtitalls målestasjoner for luftkvalitet. De er plassert i henhold til vedtatte direktiver og retningslinjer, og instrumentene i dem vedlikeholdes og kalibreres også i henhold til strenge regler. Hensikten er å finne ut hvor mye av ulike skadelige stoffer det er i lufta – for å kunne beskytte innbyggernes helse.

Arbeidsmetoden områdeløft er en ekstraordinær innsats i områder der sosiale, fysiske og levekårsmessige utfordringer er større enn andre steder. De sammensatte problemstillingene krever bred ressursmobilisering på tvers av forvaltningsnivåer, fagfelt og ved å involvere lokalbefolkning, sivilsamfunn og næringsliv. Hvilke tankegods og arbeidsmetoder har vist seg å fungere og hva er lite gunstige tilnærminger?

Synet på urbanisering har endret seg vesentlig over tid og varierer på tvers av fag og politikk, disipliner og sektorer. En ‘grønn by’ eller ‘bærekraftig byutvikling’ er ikke lenger selvmotsigende.

Oslomarka representerer en viktig ressurs for naturopplevelse og friluftsliv for en stadig mer urbanisert befolkning. Men det er mange ulike måter å bruke marka på, der ikke slik bruk nødvendigvis lar seg forene uten konflikt. Dessuten skal skogen i marka også ofte bidra til bevaring av naturmangfoldet eller utnyttes til skogsdrift. Hvor er de viktigste konfliktene om bruken av marka og hvordan kan ev. konflikter best avveies? Skal mulighetene for friluftsliv i marka tilrettelegges for alle over alt?